Psykologi i hverdagen!

Jeg tror selv at jeg lærer best når jeg har indre motivasjon, men denne motivasjonen er jo ikke lett å bare trekke fram når jeg ønsker den! For å få denn motivasjonen må jeg lære noe jeg interesserer meg for. Kanskje er det dette skolene burde basere seg på? Kanskje hadde det blitt lettere å lære om man ikke bare hadde fått valgt hvilken linje man skal gå, men også hva man skal lære innenfor disse linjene. Man kunne funnet mye på nettet, men det blir kanskje vanskelig å overtale politikerne til dette.
Et annet svar er jo å prøve å binde sammen det man skal lære med noe man er interessert i og bruke assosiasjonene sine til å få indre motivasjon! I psykologien kan vi for eksempel se på det vi skal lære og vinkle oppgavene våre mot noe vi vil lære om. For min del ville det bety å koble oppgavene sammen med det jeg lærer av hesten min og i stallen. Og det er jo mye jeg kan koble der! Når jeg håndterer hesten må jeg jo alltid være en psykolog, og siden han ikke kan snakke går det mye på kroppspråk, og dette kroppspråket er veldig annerledes fra det vi bruker og derfor kan det oppstå misforståelser.
Et eksempel er direkte øyekontakt. Når to mennesker prater sammen møtes øynenene ofte og det å se noen direkte i øynene mens man forteller noe gir troverdighet. I hestens verden er direkte øyekontakt ofte det samme som en trussel. Ser du en hest direkte inn i øynene vil den gjerne vike fra deg eller om den tror den har høyere rang enn deg kan det komme trusler tilbake!
Også når man skal kose med hesten er kroppspråket viktig. Om hesten kommer bort til deg uten at du har invitert den innenfor "bobla" di, sier den at den er sjefen og den dominerer deg. Dette er ting vi ikke tenker over lenger fordi vi glemmer mye av kroppsspråket fordi vi prater mest med ord og rangsystemet som dyrene har har dødd litt ut hos menneskene.
Jeg synes allikevel dette har med psykologi å gjøre fordi det handler om å forstå hvordan et individ tenker og hvordan det vil handle ut fra sine intrykk av det som skjer.

Genialt!

Når vi snakker om et geni tenker vi på en person med spesielt gode mentale ever. Det kan være en veldig intelligent person eller en person med et kreativt talent. Den tyske fysikeren Einstein og komponisten Mozart blir ofte omtalt som genier. I følge definisjonen i boka vår er intelligens den generelle evnen vi har - uavhengig av kunnskap og trening - til bevisst å løse nye oppgaver på en best mulig måte.

Så hvordan blir man et geni? Mye av det ser ut til å være medfødt. Smarte foreldre får gjerne smarte barn. Men miljøet og den stimulien du får i hverdagen din har også mye å si, så ikke gi opp om du ikke er et geni enda. Det har vist seg at om man flytter seg til et miljø med mer stimuli kan man få høyere intelligens. I følge Howard Gardner er det også mange typer intelligens, så du har mange områder du kan bli et geni innenfor! Du kan ha interpersonell intelligens som er viktig i sosiale sammenhenger. Har du det, kan du kanskje bli et komisk geni! Musikalsk intelligens gir så klart muligheter til å lage musikk og er du kreativ i tillegg vil du kanskje bli husket som et musikalsk geni, slik som Mozart! Man må jo også kunne kalles et geni om man klarer å lære seg masse forskjellige språk, og det kan man med litt språklig intelligens! Men kanskje tror du at alle disse intelligens-greiene handler om kjedelig tenking og du vil heller ut og spille fotball. Da tar du feil! Du kan også være et forballgeni og da har du kroppslig/kinestetisk intelligens! Det er ikke bare de som har logisk-matematisk intelligens og finner nye formler og naturlover som er genier! Det finnes også visuell og romrelatert intelligens og denne er ofte bedre utviklet hos gutter, enn hos jenter. Der er det som gjør at gutter ofte synes det er lettere å sette sammen flatpakker og bygge ting enn jenter. Nå tror du kanskje vi har gått tom for måter å være intelligent på, men det tar du feil! Vi har også naturalistisk intelligens, og denne gir mulighet for å forstå naturen og organisere verden omkring seg.

Nå har vi nevnt mange måter man kan ha intelligens på. Det finnes noe alle kan være god på og det er opp til hver enkelt å finne områder man har interesse på og som også gir mulighet for mestring. Jeg tror alle er geniale på sin egen måte, og det er genialt!

Hva betyr arv og miljø for utviklingen?

Både genene vi arver fra foreldrene våre og miljøet er med på å bestemme hvem vi blir, men det er mer usikkert hvilken av dem som betyr mest, og hva de påvirker. I boka vår er det nevnt 4 teorier; ”Arv betyr mest”, ”Miljø betyr mest”, ”Arv og miljø betyr like mye” og ”Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring”. Langtidsvirkninger er det vanskelig å si mye om, men forskere har funnet ut at godhet smitter og at det kan spre seg til flere titalls eller hundretalls mennesker og når det gjelder lykke virker det som miljøet betyr mest.

Hvis man tenker seg at det er arven som betyr mest, blir egenskaper som intelligens og lignende medfødt. Det kan videreutvikles litt og noen som er født litt mindre intelligent kan trene seg opp litt, men det er lettest for dem som er født med egenskapen. Det betyr ikke at det er bare arven som avgjør hvilke egenskaper vi får, men at den påvirker oss mer enn miljøet.

Om jeg skulle gått ut ifra at miljøet betyr mest mens jeg studerte utviklingen til et individ ville jeg sett på hvilke situasjoner det hadde måttet takle og hva slags utfordringer det hadde fått. Om miljøet betyr mest vil utviklingen være mer avhengig av disse faktorene. Det som da fører til høy intelligens vil kanskje først være leker som krever at man tenker litt, og senere det å måtte løse problemer på egen hånd. Et barn som alltid får hjelp av mamma eller pappa til alt, og ikke trenger gjøre noe selv vil nok bli mindre selvstendig og få mindre intellektuell utfordring fordi det ikke har behov for å utvikle det. Om barnet isteden blir tvunget til å gjøre ting selv vil det utvikle seg mer, men går dette for langt vil det kanskje bli frustrert om det ikke klarer ting selv. Den beste løsningen her vil kanskje være å la barnet prøve selv, men hjelpe det litt på vei når det står fast ved noe. Forskere som mener miljøet betyr mest sier at et godt oppvekstmiljø gir gode ferdigheter og at et dårlig oppvekstmiljø gir svakere ferdigheter.

Noen forskere mener også at arv og miljø betyr like mye. Da vil altså barnet få en god utvikling hvis både genene og påvirkningen det får er positivt og litt mindre god utvikling hvis en av de to er mindre optimale. Boka kaller dette en både-og-modell og viser at det skal mye til får å få en dårlig utvikling da både miljøet og arven må svikte for at dette skal skje. Har barnet gener som ikke gir grunnlag for god utvikling kan det allikevel utvikle seg godt på grunn av miljøet, men har det gode gener kan det få en ganske god utvikling uavhengig av miljøet. Ekstreme forhold vil selvfølelig kunne trekke gode gener mye ned, for eksempel vil kanskje barn i områder rammet av fattigdom og sult få liten utvikling fordi det ikke har noen mulighet til å gå skole eller leke med andre barn og det er sultent og redd hele tiden.

Den siste forklaringsmodellen vi ser i boka er at barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet rundt seg. De mener at vi mennesker selv har en kraft og evne til å styre vår egen utvikling og påvirke det som er rundt oss. Eksempler på det er at et barn kan fortelle hva det ønsker å lære om og hva det ikke ønsker å bruke tid på. Også vil foreldre behandle et begavet barn annerledes enn et barn under gjennomsnittet og et temperamentsfullt barn annerledes enn et rolig barn.

Jeg ser personlig for meg en litt annen modell som har en del likhetstrekk med de andre. Litt forenklet vil jeg forklare det som et byggesett med klosser som vi kan sette sammen til mye forskjellig med en framside og en bakside. Arven bestemmer hvilke byggeklosser vi får utdelt og de er forskjellige fra person til person. Miljøet påvirker oss når vi skal begynne å sette disse sammen til et byggverk. Voksne personer har et mer ferdig byggverk vi kan se på, og vi kan prøve å bygge litt likt dette. Vi får også se bilder av ferdige byggverk og kan prøve å etterlikne, men det blir uansett ikke helt likt fordi klossene er forskjellige. Mange vil kanskje se på hva vennene har bygd opp og bygge litt likt og litt forskjellig. Men baksiden av byggverket, er det som foregår på innsiden av et menneske og det vil ikke vises like godt for andre som står på den andre siden. I min modell betyr både arven og miljøet mye, men vi har også evnen til å påvirke selv, for det er jo vi som setter på plass mange av klossene. Vi kan også påvirke andre fordi andre ser framsiden av byggverket vårt og vil få nye ideer osv. Noen som driver med mobbing vil kanskje være med på å rive noen andres byggverk litt ned, men offeret kan også være sterk nok til å holde enten framsiden eller baksiden oppe, eller begge deler.

Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som skjer i utiklingen, men det jeg har mest erfaring med å vurdere er utviklingen til dyr. Jeg driver med hest og jeg har sett at hvordan de fôres, om de får gå mye ute og om de får stå sammen med andre hester de har knyttet seg til er avgjørende i hvor lykkelige de er, men også at mange hester er lettere å holde lykkelige enn andre, uavhengig av miljøet. Det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes arven eller om det skyldes miljøet det vokste opp i som føll og unghest. Når man ser på en hest ser man at både arv og miljø er viktig både i lykken og i prestasjonen. I konkurranser vil hester som har godt eksteriør ha lettere for å prestere godt, men en hest med et eksteriør som passer mindre til konkurransen vil også kunne trenes opp til å gjøre det godt selv om den aldri vil nå toppen. For at en hest skal nå toppen må den både ha godt eksteriør og god trening. Men når vi trener hester tilpasser vi satsningsområdet etter de egenskapene de har fra før. En kraftig og rolig hest vil brukes til hardt arbeid i skog eller som ridehest til turridning for barn. En høy og slank hest som ikke er så rolig vil brukes som galopphest eller spranghest og trenes innenfor dette området. Her utnytter vi de egenskapene de har og utvikler de videre.

Det er forskjellig fra individ til individ hvordan utviklingen blir og hva som skjer er enda ikke helt kartlagt. Uansett vil alle individer lære mye på forskjellige områder og klare å tilpasse seg omgivelsene sine på gode nok måter. Vi lærer forskjellig og blir forskjellige.

Spørreundersøkelse om søvn tirsdag 21.09.2010

Klasse 2STA gjorde forsøk om søvn i psykologitimen på tirsdag. Hensikten var å finne ut om ulike faktorer påvirker hvor mye søvn vi får og vi utførte en spørreundersøkelse.

Det er viktig at elever får mye søvn mens de går skole fordi hjernen reparerer og vedlikeholder seg selv mens vi sover. For lite søvn gir utslag på karakterer og fysisk og psykisk helse. Mangel på søvn gir også dårligere kognitive evner, så elever som ikke sover nok får problemer med å konsentrere seg. I spørreundersøkelsen vår har vi sett på om koffein, trening, mat og TV påvirker søvnen til elever i vgs.

Vi var 4 elever i gruppa som utformet en spørreundersøkelse på 5 spørsmål som vi skrev ut og fikk totalt 21 elever, noen fra psykologiklassen og noen fra 1. klassen, til å svare på. Spørsmålene var som følger:

Hvor mange timer sover du i ukedagene?

Drikker du koffein etter kl 7?

Spiser du etter kl 9?

Trener du etter kl 9?

Ser du TV den siste timen før du legger deg?

Resultatet ser man i skjemaet under. X betyr ja og blank rute betyr nei.

Søvn/timer	Koffein e. 7	Spiser e. 9	Trener e. 9	TV siste timen
8		X	X	X
7		X	X	X
9		X
7		X		X
6		X	X	X
7		X	X	X
7		X	X	X
5		X	X	X
7
6		X		X
6				X
6		X	X	X
6		X	X	X
6	X	X		X
7		X	X	X
7		X	X	X
6		X	X	X
8				X
7		X	X	X
7				X
7				X

Gjennomsnittlig får hver elev 6.8 timer søvn per natt. Med unntak av 2 ser alle TV den siste timen før de legger seg, mange spiser etter kl 21.00 og omtrent halvparten trener etter kl 21.00, men bare en elev inntar koffein etter kl 19.00.

Vi ser at nesten alle elevene får for lite søvn. Kanskje ville elevene gjøre det bedre i skolen om de fikk bedre søvn, men det krever mer omfattende forsøk. I forsøket vårt har vi kartlagt hvor mange elever i et tilfeldig utvalg som får innvirkning fra de forskjellige faktorene. For å finne ut hvor mye hver faktor betyr kunne vi gjort videre forsøk der elevene for eksempel kunne la vær å se på TV den siste timen før de legger seg en uke, og se om antall timer søvn per natt endrer seg.

Tror du undersøkelsen stemmer? Hva tror du er grunnen(e) til at elevene får for lite søvn?

James Randi

James Randi var en amerikansk tryllekunstner, forfatter og skeptiker som ble født 7. august 1928. Han ble først kjent som ”The Amazing Randi”, men markerte seg som skeptiker i 1964 med den berømte ”One Million Dollar Paranormal Challenge”. Den gangen var det 1000 dollar han lovte ut til den som kunne bevise at den hadde paranormale evner, men siden har potten økt til 1 million. Ingen har klart å bevise det, og innkassert pengene enda.

Når man tenker på alle de som har prøvd å bevise at de har paranormale krefter uten å få det til, virker det lite sannsynlig at det finns, men vi kan vel ikke utelukke det helt. En gang var jo ideen om at jorda var rund helt latterlig også.