Psykologi i hverdagen!

Jeg tror selv at jeg lærer best når jeg har indre motivasjon, men denne motivasjonen er jo ikke lett å bare trekke fram når jeg ønsker den! For å få denn motivasjonen må jeg lære noe jeg interesserer meg for. Kanskje er det dette skolene burde basere seg på? Kanskje hadde det blitt lettere å lære om man ikke bare hadde fått valgt hvilken linje man skal gå, men også hva man skal lære innenfor disse linjene. Man kunne funnet mye på nettet, men det blir kanskje vanskelig å overtale politikerne til dette.
Et annet svar er jo å prøve å binde sammen det man skal lære med noe man er interessert i og bruke assosiasjonene sine til å få indre motivasjon! I psykologien kan vi for eksempel se på det vi skal lære og vinkle oppgavene våre mot noe vi vil lære om. For min del ville det bety å koble oppgavene sammen med det jeg lærer av hesten min og i stallen. Og det er jo mye jeg kan koble der! Når jeg håndterer hesten må jeg jo alltid være en psykolog, og siden han ikke kan snakke går det mye på kroppspråk, og dette kroppspråket er veldig annerledes fra det vi bruker og derfor kan det oppstå misforståelser.
Et eksempel er direkte øyekontakt. Når to mennesker prater sammen møtes øynenene ofte og det å se noen direkte i øynene mens man forteller noe gir troverdighet. I hestens verden er direkte øyekontakt ofte det samme som en trussel. Ser du en hest direkte inn i øynene vil den gjerne vike fra deg eller om den tror den har høyere rang enn deg kan det komme trusler tilbake!
Også når man skal kose med hesten er kroppspråket viktig. Om hesten kommer bort til deg uten at du har invitert den innenfor "bobla" di, sier den at den er sjefen og den dominerer deg. Dette er ting vi ikke tenker over lenger fordi vi glemmer mye av kroppsspråket fordi vi prater mest med ord og rangsystemet som dyrene har har dødd litt ut hos menneskene.
Jeg synes allikevel dette har med psykologi å gjøre fordi det handler om å forstå hvordan et individ tenker og hvordan det vil handle ut fra sine intrykk av det som skjer.