Både genene vi arver fra foreldrene våre og miljøet er med på å bestemme hvem vi blir, men det er mer usikkert hvilken av dem som betyr mest, og hva de påvirker. I boka vår er det nevnt 4 teorier; ”Arv betyr mest”, ”Miljø betyr mest”, ”Arv og miljø betyr like mye” og ”Barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet omkring”. Langtidsvirkninger er det vanskelig å si mye om, men forskere har funnet ut at godhet smitter og at det kan spre seg til flere titalls eller hundretalls mennesker og når det gjelder lykke virker det som miljøet betyr mest.
Hvis man tenker seg at det er arven som betyr mest, blir egenskaper som intelligens og lignende medfødt. Det kan videreutvikles litt og noen som er født litt mindre intelligent kan trene seg opp litt, men det er lettest for dem som er født med egenskapen. Det betyr ikke at det er bare arven som avgjør hvilke egenskaper vi får, men at den påvirker oss mer enn miljøet.
Om jeg skulle gått ut ifra at miljøet betyr mest mens jeg studerte utviklingen til et individ ville jeg sett på hvilke situasjoner det hadde måttet takle og hva slags utfordringer det hadde fått. Om miljøet betyr mest vil utviklingen være mer avhengig av disse faktorene. Det som da fører til høy intelligens vil kanskje først være leker som krever at man tenker litt, og senere det å måtte løse problemer på egen hånd. Et barn som alltid får hjelp av mamma eller pappa til alt, og ikke trenger gjøre noe selv vil nok bli mindre selvstendig og få mindre intellektuell utfordring fordi det ikke har behov for å utvikle det. Om barnet isteden blir tvunget til å gjøre ting selv vil det utvikle seg mer, men går dette for langt vil det kanskje bli frustrert om det ikke klarer ting selv. Den beste løsningen her vil kanskje være å la barnet prøve selv, men hjelpe det litt på vei når det står fast ved noe. Forskere som mener miljøet betyr mest sier at et godt oppvekstmiljø gir gode ferdigheter og at et dårlig oppvekstmiljø gir svakere ferdigheter.
Noen forskere mener også at arv og miljø betyr like mye. Da vil altså barnet få en god utvikling hvis både genene og påvirkningen det får er positivt og litt mindre god utvikling hvis en av de to er mindre optimale. Boka kaller dette en både-og-modell og viser at det skal mye til får å få en dårlig utvikling da både miljøet og arven må svikte for at dette skal skje. Har barnet gener som ikke gir grunnlag for god utvikling kan det allikevel utvikle seg godt på grunn av miljøet, men har det gode gener kan det få en ganske god utvikling uavhengig av miljøet. Ekstreme forhold vil selvfølelig kunne trekke gode gener mye ned, for eksempel vil kanskje barn i områder rammet av fattigdom og sult få liten utvikling fordi det ikke har noen mulighet til å gå skole eller leke med andre barn og det er sultent og redd hele tiden.
Den siste forklaringsmodellen vi ser i boka er at barnet har evne til å forandre seg selv og miljøet rundt seg. De mener at vi mennesker selv har en kraft og evne til å styre vår egen utvikling og påvirke det som er rundt oss. Eksempler på det er at et barn kan fortelle hva det ønsker å lære om og hva det ikke ønsker å bruke tid på. Også vil foreldre behandle et begavet barn annerledes enn et barn under gjennomsnittet og et temperamentsfullt barn annerledes enn et rolig barn.

Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som skjer i utiklingen, men det jeg har mest erfaring med å vurdere er utviklingen til dyr. Jeg driver med hest og jeg har sett at hvordan de fôres, om de får gå mye ute og om de får stå sammen med andre hester de har knyttet seg til er avgjørende i hvor lykkelige de er, men også at mange hester er lettere å holde lykkelige enn andre, uavhengig av miljøet. Det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes arven eller om det skyldes miljøet det vokste opp i som føll og unghest. Når man ser på en hest ser man at både arv og miljø er viktig både i lykken og i prestasjonen. I konkurranser vil hester som har godt eksteriør ha lettere for å prestere godt, men en hest med et eksteriør som passer mindre til konkurransen vil også kunne trenes opp til å gjøre det godt selv om den aldri vil nå toppen. For at en hest skal nå toppen må den både ha godt eksteriør og god trening. Men når vi trener hester tilpasser vi satsningsområdet etter de egenskapene de har fra før. En kraftig og rolig hest vil brukes til hardt arbeid i skog eller som ridehest til turridning for barn. En høy og slank hest som ikke er så rolig vil brukes som galopphest eller spranghest og trenes innenfor dette området. Her utnytter vi de egenskapene de har og utvikler de videre.
Det er forskjellig fra individ til individ hvordan utviklingen blir og hva som skjer er enda ikke helt kartlagt. Uansett vil alle individer lære mye på forskjellige områder og klare å tilpasse seg omgivelsene sine på gode nok måter. Vi lærer forskjellig og blir forskjellige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar